Fredag 9. mai

Etter en trist dag med urnenedsettelse etter min kjære bestemor, var det fint å komme seg på hytta.

Chiva fikk gått litt spor på ettermiddagen. Jeg startet med selv å gå opp et spor på ca 200 meter, over en turvei og med to vinkler. Kun merket ved start og slutt. Lot det ligge i nesten en time. Hun hadde et flott spontant sporopptak og gikk sporet pent som bare det, vinklene inkludert. Hun løp seg av sporet en gang, men fant det raskt igjen da jeg stoppet opp.

Fikk jo litt blod på tann av det fine sporet, så vi prøvde å spore etter figurant. Problemet var bare at figuranten var mamma og at Chiva så henne forsvinne inn i skogen...da var all fornuft borte og hun startet å stresse med å finne henne igjen. Dermed ble jeg stresset også, og stolte ikke på henne slik jeg burde. Etter mye kluss og sikk sakk gåing for å finne igjen sporet X ganger, fant vi da til slutt mamma..Det viste seg at Chiva hadde funnet sporet, som i utgangspunktet var ganske lang kanskje 300 m, men at jeg lot meg overstyre av tanken på at "her har hun sikkert ikke gått.." og ledet bikkja mi for mye - fyskam til hundeføreren!